DS «Statsraad Riddervold» var et dampskip bygd i 1877 for Kristiansunds-rederiet Parelius & Johnsen. Skipet var byggenummer 43 ved Bergen Mekaniske Verksted (BMV) og ble satt inn på ruten Kristiansund – Trondheim. Etter flere rederi-sammenslåinger ble DS «Statsraad Riddervold» innlemmet i flåten til det nyopprettede fylkesrederiet Møre Fylkes Ruteselskap (MFR), senere omdøpt Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). I 1950 sank skipet mens det lå i opplag. Vraket ble ikke hevet.
Skipet var oppkalt etter kirkestatsråd Hans Riddervold (1795 – 1876).
DS «Statsraad Riddervold» ble overlevert rederiet Parelius, Parelius & Johnsen i Kristiansund i 1877, og skipet ble satt inn i den nyåpnede ruten Kristiansund – Trondheim med avganger tre ganger i uken. Jernbanen var nylig kommet til Trondheim, og postforsendelser til Nordmøre gikk med denne ruten. I 1891 slo Parelius & Johnsen seg sammen med reder Nicholay H. Knudtzon og dannet Christiansunds Dampskibsselskab, men «Statsraad Riddervold» fortsatte i Trondheimsruten. 29. desember 1902 ble Nordmør Dampskibsselskab stiftet, og fra og med 1. januar 1903 ble skipene til Christiansunds Dampskibsselskab overtatt av det nye rederiet, men «Statsraad Riddervold» fortsatte i Trondheimsruten. I 1914 fikk skipet ny kjele og maskin. I juni 1920 ble fylkesrederiet Møre Fylkes Ruteselskap (MFR) opprettet, og nok en gang fikk skipet nye eiere. Hun forble i MFR (omdøpt Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF) i 1947) til hun ble solgt i 1949, 72 år gammel.
Under det tyske angrepet på Norge i april 1940 ble flere av MFR's skip utsatt for flyangrep. DS «Statsraad Riddervold» var i rute fra Kristiansund til Surnadal 28. april 1940 da tyske bombefly gikk til angrep med bomber og mitralsjøser utenfor Kvalvik, Frei. Den eneste bomben som traff passerte styrhuset, gikk gjennom billettkontoret og ble stående i et asfaltfat nede i lasterommet uten å detonere. telegrafisten fikk og stå sin prøve under dette angrepet... flere salver fra flyet gikk rett ved siden av ham... Deler av styrefinnen på bomben eksisterer enda den dag i dag... Skipet hadde omkring 50 passasjerer ombord under angrepet. Resten av krigen fortsatte skipet i rute for MRF uten å bli utsatt for flere krigshandlinger.
Etter krigen var rederiets skip gamle og nedslitte, og et nybyggingsprogram var nødvendig. DS «Statsraad Riddervold» var nå et av flåtens eldste skip, og var uøkonomisk i drift. Hun fortsatte en stund i rute, men ble i desember 1949 solgt til Arthur F. Holck, Ålesund for å brukes som losjiskip for fiskere. I september 1950 sank hun mens hun lå i opplag, og ble ikke hevet. Vraket ligger på mellom 20 og 40 meters dyp. Skipet lå til kai ved det som kaltes Esso-kaia i Nørvevika (omtrentlig der Kystverket holder til i dag). Noen løsnet fortøyningene og fartøyet fikk da skader som gjorde at hun senere ble senket der hun ligger i dag[trenger referanse].
DS «Statsraad Riddervold» hadde jernskrog, og ved levering var tonnasjen 201,93 bruttoregistertonn og 108,83 nettoregistertonn. Hovedmaskinen ved levering var en tosylindret compound dampmaskin med arbeidstrykk 125 psi. Kjelen var kullfyrt og hadde to fyrganger. Oppgitt ytelse var 60 nhk (nominelle hestekrefter) og 250 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga en fart på 11 – 12 knop. I tillegg til dampmaskinen var hun også rigget for å kunne føre hjelpeseil (noe som var et krav for dampskip inntil Det Norske Veritas avskaffet påbudet i 1909). Skipet hadde to lasterom, et foran og et bak maskinrommet, og lasting og lossing foregikk gjennom lasteluker med hver sin lastebom.
I 1907 var skipet sertifisert for 298 passasjerer i spesifisert rute, og passasjerbekvemmelighetene var inndelt i to klasser. 1. plass (1. klasse) lå bak det aktre lasterommet og besto av salong, damesalong og røkesalong (i huset på promenadedekket). 2. plass passasjerer hadde én salong under dekk, forut for fremre lasterom. Midtskips på babord side lå postkontoret, og byssa var plassert over kjelen.
I 1914 fikk «Statsraad Riddervold» installert en ny hovedmaskin bygd ved Moss Værft. Det var en trippel ekspansjon dampmaskin med oppgitt ytelse 340 ihk.
Knall begivenhets kort - Bruk denne glimrende anledning og SLÅ til nå STRAKS.Husk det er kun de kortene vi aldri kjøpte - det er de vi angre glapp fra oss.Lykke til med budgivningen!Postkort er kultur av umistelig verdi, umistelig - Vær med DU kjære kulturbevarer - Fremtiden takker deg!!
Generelle vilkår:
Hei Hyggelig med vinnerbud fra deg igjen! SEND MEG EN E-POST NÅR BETALING ER UTFØRT. Vennligst husk ditt ALIAS og GiBud's ID-nr. på betalingsgiro. NB! Kort sendes deg ca. 1 til 3 uker fra betaling er registrert på konto 97102318475..
Jeg sender samlet når du vinner flere auksjoner.
NB! SJEKK denne linken nå straks: https://www.numermagasin.no/kritikk/postkortsamlernes-bibel
"NORSKE POSTKORT"
ISBN: 978-82-92765-80-7
NORSKE POSTKORT av Nutta Haraldsen.
Omtale av 385 illustratører, 130 utgivere og 1040 postkort.
400 sider.
___
😊
Se pris/bestillingsinformasjon på bildet.
Forfatterens adresse: [email protected]
___
"I mer enn hundre år har norske billedkunstnere og tegnere levert illustrasjoner til postkort. Og gjennom mange års arbeide har Nutta Haraldsen samlet inn et overveldende materiale som viser hva de produserte. Man må bare beundre hva som ble levert til glede for mennesker i en tid da postkort var et viktig bidrag til kontakt mellom folk. For mange er det et ofte ukjent kulturbidrag vi her står overfor. Men forfatteren har samlet mer enn selve kortene. Hun kommer også med korte biografiske data om kunstnerne, deres signaturer og opplysninger om forlagene som ga ut kortene. Bak alt dette ligger et detektivarbeide som nesten ikke er til å forstå. Det er en kulturbragd Haraldsen har gjort, og hennes arbeide er da også fulgt med stor interesse fra en rekke institusjoner. Utgivelsen er støttet av Norsk kulturråd og foreningen Norske Postkortsamlere.
___
«Eit nytt biografisk verk, som namngir og skildrar liv og verksemd til norske postkortillustratørar, er eit stort og viktig supplement til kunsthistoria og ha stor nytteverdi for alle som er interesserte i populærkultur og kunstsosiologi, anten dei er amatørar eller fagfolk. At verket også innheld eit oversyn over utgjevarane som (med vekslande hell) valde ut kunstnarar, gav instruksjon om motivval, korttype o.l. og så sette korta i produksjon, er ein ekstra bonus. Ikkje minst vil mang ein lokalhistorisk interessert lesar finne nye informasjonar her».
Einar Økland" FRA BOKEN OG OMTALE på Facebook"
Les også anmeldelsen fra Tegnerforbundets Numér.
https://www.numermagasin.no/kritikk/postkortsamlernes-bibel
Samlerhilsen
NilsPostkort